Vestli IL

Jeg begynte min håndballkarriere i Vestli IL. Helt fra fem års alderen har jeg spilt håndball, men jeg var en aktiv gutt som holdt på både med fotball, tennis, og litt basket. Mange av mine kompiser spilte ishockey, derfor spilte vi mye bandy med rollerblades. Mellom garasjene i nabolaget, og med fult hockeyutstyr ble det både tacklinger og innimellom noen små slåsskamper. Fantastisk morsomt var det iallefall

 

 

Sandefjord

De fleste vennene mine var tilknyttet idretten og derfor var det et vanskelig valg å forlate Vestli til fordel for Sandefjord når jeg var 19 år. I ettertid ha dette vist seg å være et klokt valg. I Sandefjord kom jeg til Norges beste håndballag og med Bård Tonning som trener hadde vi alltid gode treningsøkter. Vi var en seriøs gjeng som likte å trene, og når vi også hadde det beste laget i ligaen vant vi også alt som var å vinne de tre årene jeg spilte her. Bortsett fra ett NM! Her vi ble slått ut i kvart finalen, av nettopp Vestli. Tungt, men når vi først skulle tape mot noen… Det var tre utrolig morsomme år av karrieren min, og spesielt det at jeg bodde sammen med lagkompisene Kristoffer Kleven Moen og Kenneth Klev gjorde overgangen fra Vestli lett. Også sistemann i leiligheten Christian Skoli skal ha sin del av æren selv om han ikke spiller håndball.

I Sandefjord forelsket jeg meg også i fantastiske Charlotte, og siden den tid har vi holdt sammen. Hun har holdt ut selv om håndballen veldig ofte har vært første prioritet. Det er jeg utrolig takknemmelig for i dag!

Siste sesong i Norge ble toppet med at spillere og trenere kåret meg til årets spiller. Dette var for meg utrolig stort! Samtidig ga det meg også en bekreftelse på at jeg var god nok til å forsøke meg som proff. Jeg hadde mange valgmuligheter, men når tilbudet fra det ungarske topplaget Veszprém kom var valget egentlig enkelt. Jeg ville forsøke noe nytt som ingen andre norske, kanskje også skandinaviske spillere, har forsøk før. Nemlig å spille i Ungarn.

 

Veszprém

I Veszprém møtte jeg utrolig mange utfordringer (heldigvis hadde jeg Charlotte med meg!). Språket var den desidert største utfordringen! Jeg kom inn i et lag bestående av spillere fra Ungarn, det gamle Jugoslavia og Russland. Svært få spillerne snakket engelsk og derfor var jeg helt nødt til å lære med ungarsk, og ungarsk må være verdens vanskeligste språk. I begynnelsen ble det derfor mye pugging på ”håndball-ungarsk”, og overraskende nok gikk dette relativt greit.

På håndballbanen ble det nok et suksess år. Vi vant ligaen, tok sølv i cupen, og kom til en sterk semi finale i Champions League hvor vi var ett fattig mål fra å gå til finale.

 

 

HSG Nordhorn-lingen

Mot slutten av sesongen fikk jeg et godt tilbud fra tyske HSG Nordhorn. Her ville jeg få muligheten til å spille sammen med Børge Lund og flere andre skandinaviske spillere, samtidig var svenske Ola Lindgren trener. Det fristet meg å få spille i verdens beste liga bestemte meg tidlig for å skrive under for HSG Nordhorn.

Jeg er inne i min tredje sesong i Tyskland og stortrives. Vi har tatt to sterke 5.plasser i ligaen og i fjor vant vi europacupen! Hjemme i Nordhorn hadde 7000 mennesker møtt opp for å hylle oss, og feire klubbens første trofé noensinne. Min beste håndballopplevelse noensinne!